…Og en tur til Oslo, den 2. februar, hmm, skjedde det ikke noe den 3.?

En mail og noen telefonsamtaler med Pål Moddi Knutsen, ofte bare kalt Moddi, ledet meg til Grefsenkollen der han skulle spille releasekonsert for sitt debut-album Floriography. Min første oppgave der ble å ta tak i en flightcase med monitorer som trengte en ekstra hånd, men så ble jeg beordret til å gjøre jobben min som var å ta bilder. Det er vanskelig å legge fra seg alle instinkter om bærehjelping som Folken har indoktrinert meg med, men krølltoppen fra Senja hadde jo et poeng.

Christine demonstrerer dosering av Spenol

Jeg er ingen musiker, jeg vet ingenting om hvordan man lager god musikk, jeg eier ikke gehør, jeg synger ikke i dusjen fordi jeg hører selv jeg ikke kan synge, MEN jeg hører mye på musikk. Siden jeg egentlig ikke vet hva god musikk er ligger min vurdering av musikk på et helt følelsesmessig nivå. Moddi klarte å fange oppmerksomheten min fra første tone.

Pål

Disse bildene er alle fra lydprøvene til konserten. Det er litt fordi lyset var så utrolig mye bedre da, og fordi jeg kunne gå litt rundt som jeg ville. En fotografs drøm er å være flua på veggen som ser alt og som kan jobbe uten at noen bryr seg. Pressefotografen som kom senere på kvelden fikk ikke de samme bildene. Det jeg er på jakt etter i en reportasje er helheten, både nærbilde av plekter og småprat om hudkremer før lydprøvene.

Christine

Moddi gir ut Floriography på mandag den 8. februar, og jeg kan ikke anbefale annet enn å løpe og kjøpe! Som sagt vet jeg intet om musikk, men den plata har jeg hatt på repeate siden jeg kom hjem fra Oslo torsdag morgen, sokketrøtt etter en lang nattog-natt med venting. Moddi er den typen artist som “ingen” har hørt om, men som allerede har debutalbumet oppe på topp-15 hos Platekompaniet, to dager før plata gis ut. Han er den typen som får like mange nye fans etter en konsert som det er mennesker i salen.

Da R.E.M. startet opp på begynnelsen av 80-tallet var deres fremgangsmåte å spille live, om så for en håndfull mennesker, og lage god musikk istedenfor å gjemme seg bak et fancy sceneshow. Uttrykket “Faith in the taste-makers” ble brukt. Det kan oppsummeres i å fange de få og trofaste mengdene, bygge seg en fanbase på et lite label, så kan man begynne å tenke på de store trekkene. R.E.M. og Moddi er veldig forskjellige i de fleste aspekter, både musikalsk, i tid og i sted, men av en eller annen grunn minner de to meg litt om hverandre…

Ofelia og Hanna korer på 7!

Flere bilder fra lydprøvene, samt mer av Moddi, finner du her: http://www.flickr.com/photos/cfsalicath/sets/72157623073464451/

www.moddi.no
www.myspace.com/moddimusikk
http://www.platekompaniet.no/Musikk.aspx/CD/Moddi/Floriography/?id=IMR004