…er tittelen på min første skikkelige film som jeg har tatt opp med D300s DSLR. Dette med å ta opp video på speilreflekskameraer er en ganske ny greie sammen med Liveview som man kjenner fra kompaktkameraet. Litt av grunnen er vel at man har vært opphengt i hele “speilrefleks” biten av kamerateknologien, for alt av speil og refleks må ut av veien for å filme.

Men med speil ute av veien la jeg ut på veien med moddi og Med Band (jepp, de kaller seg det). Målet mitt, ved siden av å ta bilder, var å lage en slags dokumentar om gjengen. Dette er et nytt medium for meg, derfor lar jeg det ta litt tid, og jeg har jobbet med det innimellom alt annet. Nå er det deilig å se enden på prosjektet. Første delen er vel egentlig ferdig, og siste halvdel mangler litt småklipp innimellom før alt kan fly ut på verdsveven.

Filmen vil bli en blanding av konsertopptak, øvinger, og alskens tulltrall innimellom de to. Jeg har fått med “Ardennes”, “They Know who you are” (en ny låt som ifølge Pål var for “rar, funky eller tøff” for studioalbumet Floriography) og “7!” i sin helhet. Innimellom kan man høre litt andre småting.

Å filme med D300s var litt vanskeligere enn jeg hadde trodd (og kanskje håpet på). Autofokus er et lite issue, særlig når jeg veksler mellom Nikon- og Sigma-linser. De to har fokusringer som går motsatt vei av hverandre, så endel klipp ente med å ta en liten omvei til riktig fokus. Videre var det vanskelig å få fokuset til å gli pent fra forgrunn til bakgrunn, men dette håper jeg kommer seg med øvelse…
En annen ting var å holde kameraet stille. “numbers and names” bærer preg av å være filmet håndholdt, noe som kanskje er en kvalitet noen steder, men jeg skulle ønske jeg kunne kontrollere det bedre…
Lyden fra den innebygde mikrofonen på kameraet er lusen, så jeg var glad jeg fikk låne en Zoom H2 lydopptager av Jørgen (perkusjonist) til konsertopptakene. Men alt utenom ble tatt opp med skurr og støy. Jeg kjøper vel en lydopptager til fremtidlig bruk om økonomien tillater det…