Visste du at bilder må modne, og at de blir bedre etter hvert som tiden går? Ferske bilder spretter ut av kameraet, hoppende glade for livet som begynner, fulle av farger og håp. De er som kuer som skal ut på beite for første gang om våren. Men etter hvert slår de seg ned og lar livet gå videre. Nye bilder følger og livet går videre. Et bilde er virkelig magisk når det rekkes opp fra en støvete skoeske mange år etter. Gamle bilder minner deg om små øyeblikk du egentlig har glemt. Det er det som gjør fotografier så magiske…
Første gang jeg hørte deg spill var på Natur og Ungdoms sommerleir ved Henningsvær i Lofoten. Store toner og små ord sunget av en Senjaværing med krøller. Jeg husker ikke så mye av hva du sang, eller hva som fenget meg sånn, men jeg vet jeg ble grepet av magien i musikken din. Bildene hjelper meg med å holde fast den følelsen.
Jeg har laget denne boken for å holde fast i hverdagsmagien i musikken din, og fortelle historien om gutten som tok med seg mors trekkspill og drog sørover for å spille for verden. Bildene er tatt over et år, fra Henningsvær i nord til Mosterøy i vest.
Jeg tror at det største man kan gjøre i livet er å glede et annet menneske. Å glede så mange som du gjør er større enn livet selv. Takk for at du deler musikken din med oss, og takk for at jeg har fått være der med deg litt av veien.
Denne boken er et komma. Musikken din har levd med meg i over et år, men jeg vil fortsatt ta den med meg i livet. Og flere bilder vil jeg finne…
