Prosjektet “UHB 6×6” forteller om de frivillige og ansatte som drifter museumsjernbanen Urskog-Hølandsbanen («Tertitten»), og viser frem innsatsen de gjør for å formidle norsk jernbanekultur.
Urskog-Hølandsbanen gikk fra Sørumsand til Skulerud. Banen ble åpnet i 1896 og lagt ned 1. juli 1960. Banen forbandt bygdene i Aurskog og Høland med Glåma og Haldenvassdraget, samt Kongsvingerbanen. Banen var en såkalt tærtiærjernbane, derav klengenavnet “Tertitten”. Den ble bygd med lav standard og smal sporvidde 750mm. Kort etter nedleggelsen startet en gruppe entusiaster arbeidet med å bevare lokomotiver, vogner, og en del av banestrekningen som Norges første museumsjernbane.
Den bevarte museumsjernbanen er 4km lang, og går fra Sørumsand til Fossum. Banen formidler hvordan en reise med tertiær-jernbanen på bygdene var. På banen brukes uniformer, driftsreglement og teknikker fra tiden banen gikk, i tillegg til damplokomotiver og vogner fra UHB. De fleste reisende legger antagelig ikke merke til detaljene i driften, som for eksempel bruk av flagg, håndsignaler og kontrollåser fra banens driftstid frem til 1960.
Jeg er selv frivillig på banen, og har tatt bildene med et periodisk kamera. Kameraet har blitt en aktiv scenerekvisita som i tillegg til å komplementere uniformen er med på å dokumentere driften på museumsjernbanene.
Bildene er tatt med et Yashicaflex 635 fra 1957 og en Rolleiflex 2,8 fra 1959. Kameraene bruker 120-film, en seks centimeter bred rullefilm som gir 12 bilder i 6x6cm (kvadratisk format) per rull. Kameraet kunne typisk vært brukt av en pressefotograf som skulle dokumentere banens siste driftsdager. Filmen er Kodak Tri-X 400, en av de mest brukte filmene til fotojournalistikk gjennom tidene. Fotografisk film har, når riktig behandlet, en svært lang teoretisk holdbarhet, som sikrer at innsatsen som gjøres på banen i dag er dokumentert for ettertiden.
