En dag ble jeg intervjuet til studentradioen, og ble bedt om å “si et ord som oppsummerer metal-sjangeren” (eller noe i den dur). Jeg fikk tid til å tenke meg om, og er glad jeg gjorde det. Alle sjangere er komplekse, selv om de bør kunne defineres lett. Men fordi kreative uttrykk er vanskelig definerte dukker bi-sjangere, som power-metal, opp. Hvordan oppsummere alt i et ord?
Ordet jeg valgte: Skjeggete
Se for den en tiendeklassing som står på UKM og spiller gitar i et metalband. Mor sitter i salen, litt stolt, men mest litt oppgitt over at gutten ikke vil klippe håret (“så det ikke ser så ustelt ut i det minste”). Gutten fikk barbermaskin til konfirmasjonen, men bruker den ikke. På haka stikker det ut noen små fjoner, og de er han stoltere av enn gitaren og håret. Han har skjegg.
Du kan ikke rocke med glættbarbert hud. Du må i det minste ha stubber! Litt ustelt, litt på kanten, mest for å vise at du ikke bryr deg om etablerte normer.
På samme måte kan ikke et godt rockefoto være glættbarbert. Det må være litt røft, litt på kanten, litt skjeggete. I det minste stubber.
hurra!