Oldefars Kodak

Jeg har snakket om min morfars Minolta allerede, og gleden jeg har med det kameraet er vel nesten bunnløs. Det jeg ennå ikke har kommet til er min oldefars to Kodak brownies kameraer. De er av den nypen dere sikkert har sett i tegnefilmer eller gamle bilder med en “trekkspill”-belg som kan trekkes inn og ut av et sort hus der filmen ligger, i andre enden er det en liten linse. Det minste av disse to er i sammenlagt tilstand ikke stort større enn et moderne kompaktkamera mens det andre er litt større og et par deler er ødelagt på …

Vær

Jeg bor for tiden i Stavanger sånn noenlunde fast, bare avbrutt av eksentriske turer med nattog til østlandet. Dette er faktisk min tredje landsdel jeg kaller “hjemme”, eller jeg iallefall tilbringer hele måneder sammenhengende i. Jeg har også bodd på Røros, mellom 650 og 750 meter over herrens hav. Jeg vil med dette erklære meg kvalifisert nok til å blogge om været. Jeg trodde man tullet da jeg fikk høre at man i Stavanger kunne få oppleve fire årstider på en dag, og at allværsjakken ble oppfunnet til dette formål. Jeg kan understreke at jeg ikke tuller når jeg påstår …

Støv i undergrunnen

I en verden av perfeksjonisme er det ingenting som er så vanskelig som å skape det ødelagte. Pixler er rationelle og linære, hvordan kan man da lage et skittent, tilfeldig og vakkert mislykket bilde?

Mørkerommet

Fotografering har vokst til å bli min fremste uttrykksform. Mens jeg for bare to år siden knipset tilfeldig omkring med det billigste kompaktkameraet i butikken tuller jeg nå rundt med et stort, tungt kamera, objektiver og massevis av stæsj. Hva jeg har brukt på fotoutstyr de siste to år har jeg faktisk oversikt over men det tallet kan gjerne ligge usagt i et Excel-ark. Dette til tross, den største fremgangen jeg hadde tror jeg kom da mamma drog morfars gamle Minolta opp av en eske fra loftet og satte det i mine hender. En snurr tilfeldig film ble dratt ut …