Kringsatt av fiender

Nordahl Grieg skrev i diktet “Til Ungdommen” at “den som med høyre hånd bærer en byrde, dyr og umistelig, kan ikke myrde”. Norge er et vakkert land. Vi har en natur de fleste misunner oss, og mange reiser verden rundt for å oppleve. Vi er bare 4,5 millioner mennesker fordelt på 323 758 kvadratkilometer, det vil si at vi kun er ca 14 mennesker pr. kvadratkilometer. 90%av oss bor nær havet, hvilket medfører at innlandet er stort sett ubefolket. Hvis vi ikke hadde hatt jorden vi graver i, luften vi puster, solen som varmer oss, hva hadde vi hatt da? …

Oldefars Kodak del 2

I forrige innlegg satt jeg med et kamera, to ruller med 120-film og en tvilende fotobutikkinnehaver. Hvordan komme derfra til bildemateriale? Første problemstilling meldte seg raskt: Hvordan kutte 72cm med 120-film på langs slik at bredden tilsvarer 127-film? 120-filmen er 5,6cm bred mens 127-film er ca. 4,6cm bred. Altså må ca. 1cm bort langs hele filmens lengde. Vel, kutte en stripe plastikk på langs, hvor vanskelig er det? Prøv med bind for øynene så vet du hvor vanskelig det er, filmen er jo lysømfintelig! Løsningen ble å lage et skjærebrett av papp med to pappstrimler, en langs nedre kant med …

Kontroll på kontinentet

Time is a train Makes the future the past Leaves you standing in the station Your face pressed up against the glass Jeg starter dette blogginlegget med et tekstutdrag fra U2’s brilliante “Zoo Station” fra Acthung Baby. Mens jeg lar Kaizers Orchestra stå for overskriften får Bono, Edge og de to andre ingen vet navnet på ta seg av innledningen. Jeg reiser mye med tog, et fantastisk fremkomstmiddel, og jeg føler for å blogge litt om det. Jernbanen er forsåvidt et engelsk fenomen, og startet som små baner gjennom trange gruveganger. Ingeniøren Robert Stephenson plukket det opp og skapte transportmiddel …

Music will provide the light!

Jeg sykler med musikk på øret og jobben min blir enklere når jeg får stable flasker til Kaizers’. Jeg kan jo starte med R.E.M., det eneste band jeg har gått så langt som å kalle meg fan av (fan er kortform for ‘fanatiker’). R.E.M. – Driver 8 (live, Rockpallast 1984)Sangen handler om tog, hvilket burde være nok for meg, men hør bare på teksten! Hør på meldodien! Sangen er herlig, så glad de spilte den når jeg så dem i Oslo! Merk at Michael Stipe (vokalist) hadde hår på denne tiden. Men håret var aldri gult, bare på konserter. Og …

Kaizers Orchestra

Jeg er med i fotogjengen på Folken, hvis hovedoppgave er å dokumentere liv og røre på Stavangers studentersamfunn. Den 15. oktober 2008 brakte dette gjeve ansvar meg inn foran føttene til selveste Mr. Kaizers Orchester. En regnfull dag i januar drog jeg frem bildene igjen og tok til å sette dem sammen og redigere dem på en ny måte, en jeg i ettertid synes passer langt bedre til kvelden enn mitt færste forsøk på å dokumentere jærsk omparock.

Oldefars Kodak

Jeg har snakket om min morfars Minolta allerede, og gleden jeg har med det kameraet er vel nesten bunnløs. Det jeg ennå ikke har kommet til er min oldefars to Kodak brownies kameraer. De er av den nypen dere sikkert har sett i tegnefilmer eller gamle bilder med en “trekkspill”-belg som kan trekkes inn og ut av et sort hus der filmen ligger, i andre enden er det en liten linse. Det minste av disse to er i sammenlagt tilstand ikke stort større enn et moderne kompaktkamera mens det andre er litt større og et par deler er ødelagt på …

Vær

Jeg bor for tiden i Stavanger sånn noenlunde fast, bare avbrutt av eksentriske turer med nattog til østlandet. Dette er faktisk min tredje landsdel jeg kaller “hjemme”, eller jeg iallefall tilbringer hele måneder sammenhengende i. Jeg har også bodd på Røros, mellom 650 og 750 meter over herrens hav. Jeg vil med dette erklære meg kvalifisert nok til å blogge om været. Jeg trodde man tullet da jeg fikk høre at man i Stavanger kunne få oppleve fire årstider på en dag, og at allværsjakken ble oppfunnet til dette formål. Jeg kan understreke at jeg ikke tuller når jeg påstår …

Støv i undergrunnen

I en verden av perfeksjonisme er det ingenting som er så vanskelig som å skape det ødelagte. Pixler er rationelle og linære, hvordan kan man da lage et skittent, tilfeldig og vakkert mislykket bilde?

Mørkerommet

Fotografering har vokst til å bli min fremste uttrykksform. Mens jeg for bare to år siden knipset tilfeldig omkring med det billigste kompaktkameraet i butikken tuller jeg nå rundt med et stort, tungt kamera, objektiver og massevis av stæsj. Hva jeg har brukt på fotoutstyr de siste to år har jeg faktisk oversikt over men det tallet kan gjerne ligge usagt i et Excel-ark. Dette til tross, den største fremgangen jeg hadde tror jeg kom da mamma drog morfars gamle Minolta opp av en eske fra loftet og satte det i mine hender. En snurr tilfeldig film ble dratt ut …